Utredning av modeller for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd

Abstract

Under gjeldende regelverk kan helt uføre tjene 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) uten at trygden blir redusert. Deretter blir trygden typisk redusert med om lag 66 kroner per hundrelapp man tjener over fribeløpet. Et sentralt spørsmål er om dagens ordning, og spesielt størrelsen på fribeløpet, er hensiktsmessig innrettet. På den ene siden bør ordningen gi insentiver til å jobbe ved siden av trygden. På den andre siden bør ordningen bevare legitimiteten til trygdesystemet, slik at det lønner seg å jobbe sammenlignet med å kombinere arbeid og trygd. Vår hovedkonklusjon er at dagens ordning, med et fribeløp omtrent rundt dagens nivå, sannsyn ligvis balanserer disse hensynene på en tilfredsstillende måte. I analysene har vi benyttet en mikrosimuleringsmodell til å beregne virkninger av å endre dagens regler for avkortning av uføretrygd med utgangspunkt i funn fra eksisterende forskning. Fribeløpet fremstår som viktig for å stimulere til arbeidsdeltakelse blant helt uføre. Våre beregninger tilsier at bare om lag 8 prosent av helt uføre ville hatt inntektsgivende arbeid uten et fribeløp, mot om lag 22 prosent i dag. På den andre siden vil en økning av fribeløpet fra dagens nivå ikke stimulere til vesentlig høyere arbeids deltakelse. Et høyere fribeløp vil også gjøre at det blir mer fordelaktig å få innvilget 100 prosent uføretrygd sammenlignet med gradert uføretrygd, ettersom man da i større grad kan kombinere full uføretrygd med deltidsarbeid. Generelt vil det bli mer fordelaktig å få innvilget uføretrygd med en høyere uføregrad enn det arbeidsevnen tilsier. Et viktig moment ved kombinasjon av arbeid og uføretrygd er hvordan arbeid påvirker samlet inntekt. Også tilleggsytelser som barnetillegg, uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger og bostøtte reduseres mot inntekt. Regelverket er komplisert, og det er som oftest vanskelig å forstå hvordan avkortning av en ytelse påvirker en annen. For de aller fleste vil det fortsatt lønne seg å jobbe, men ved avkortning i flere ytelser samtidig kan insentivene til å jobbe bli svært lave. Dette gjelder spesielt regelverket for avkortning av barnetillegget som berører mange uføre. Enkelte justeringer i regelverket kan sørge for å redusere tilfeller der insentivene til å jobbe blir særlig lave.