Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. Demografi, utdanning, sysselsetting, lønn og inntekt

Abstract

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede. 48 000 arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS innvandret til Norge i perioden 1990-2020. Av disse var 51 prosent fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2021. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har bakgrunn fra 138 ulike land. Av enkeltland kommer flest fra India, Serbia og USA. I denne gruppen er det en tydelig overvekt menn (68 prosent). 25 000 familietilknyttede fra land utenfor EØS-området har kommet til arbeidsinnvandrere fra samme området. Av disse var 57 prosent fortsatt bosatt i landet. Dette gir et forholdstall på 0,58 familiemedlemmer per bosatt ikke-EØS arbeidsinnvandrer. Familietilknyttede er en kvinnedominert gruppe (68 prosent). Familietilknyttede har bakgrunn fra 146 ulike land. Av enkeltland kommer flest fra India, Serbia og Filippinene. Om lag 3 av 4 arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens nær 14 prosent har videregående skolenivå og 12 prosent har grunnskole som høyeste oppnådde utdanningsnivå. Dette er markant høyere utdanningsnivå enn blant arbeidsinnvandrere fra EØS, innvandrere totalt og i befolkningen som helhet. Arbeidsinnvandrerne fra land utenfor EØS har en andel sysselsatte på 78,4 prosent, som er helt på nivå med befolkningen eksklusive innvandrere. Over 62 prosent av de sysselsatte har akademiske yrker eller høyskoleyrker mot 44 prosent blant sysselsatte eksklusive innvandrere. Yrkesgrupper som «Realister, sivilingeniører mv.», «IKT-rådgivere», «Ingeniører mv.» og «Undervisningsyrker» er de mest utbredte. Iran er gruppen med størst andel i akademiske yrker eller høyskoleyrker med 92,5 prosent. Dernest finner vi USA som har 74 prosent sysselsatt i disse yrkene. Gruppene med lavest andel er Serbia og Ukraina med henholdsvis 42 og 46,8 prosent. Nærmere 40 prosent av arbeidsinnvandrerne utenfor EØS var sysselsatt i næringene «IKTnæringer», «Undervisning» (i hovedsak på høyere utdanningsnivå) og «Eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting». Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS hadde i 4. kvartal 2020 høyest gjennomsnittlig månedslønn på 55 800 kr. De tjente med det over 30 prosent mer enn øvrige arbeidsinnvandrere, og 10 prosent mer enn befolkningen eksklusive innvandrere. Det høye lønnsnivået henger sammen med det høye utdanningsnivået som gjør at mange befinner seg i godt lønnede yrker der høyere utdanning i mange tilfeller er en forutsetning. Blant arbeidsinnvandrerne fra land utenfor EØS varierer lønnen etter statsborgerskap. Av de større gruppene har de fra USA den høyeste månedslønnen med over 64 000 kr. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har til dels store husholdningsinntekter sammenlignet med mange andre ikke-nordiske arbeidsinnvandrere og befolkningen generelt. En stor andel av husholdningsinntekten kommer fra yrkesinntekt og det er relativt lite bruk av ulike velferdsordninger. Flere land utenfor EØS har en overrepresentasjon av arbeidsinnvandrere øverst i den generelle inntektsfordelingen, men det er store variasjoner i andelen med vedvarende lavinntekt. Blant de sist bosatte finner vi høye lavinntektsandeler i alle grupper.