Blar i Artikler fra Økonomiske analyser på tittel
Viser treff 117-136 av 310
-
Hva får AFP-pensjonister igjen for å arbeide?
(Journal article, 2002)For de fleste som tilhører den andelen av arbeidsstyrken som har rett på avtalefestet pensjon (AFP), er det relativt lite å tjene på å bli stående i arbeid etter fylte 62 år. Og har man først gått av med AFP, vil man ... -
Hva hvis industrien ikke får billig kraft?
(Journal article, 2006)Innen 2011 utløper de fleste kontraktene som har gitt kraftkrevende industri billig kraft. Forlengelse av denne formen for subsidiering bryter med krav fra ESA. Våre beregninger viser at hvis kraftkrevende industri etter ... -
Hva koster klimatiltak for Norge?
(Journal article, 2009)Gjennom å oppsummere mye av forskningen om samfunnsøkonomiske kostnader ved klimatiltak i Norge, belyser denne artikkelen dilemmaer for norske myndigheter i utformingen av klimapolitikken fremover og får frem hvilke ... -
Hva koster tidligere pensjonering for samfunnet?
(Journal article, 2002)Den samfunnsøkonomiske kostnaden kan være stor når en person velger å ta fri fremfor å arbeide, også når en tar hensyn til personens egenverdi av mer fritid. Spesielt er kostnaden stor når personen tar mer fri ved å ... -
Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge?
(Journal article, 2001-09)Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming til studiet av lavinntekt og definerer lavinntektsgrensen som det beløpet som tilsvarer halvparten av medianinntekten for alle personer, var det på slutten av 90-tallet ... -
Hvem er de yrkeshemmede og hvordan tilpasser de seg på arbeidsmarkedet?
(Journal article, 2001-12)Norge har siden 1998 vært preget av et stramt arbeidsmarked, hvor etterspørselen etter arbeidskraft i enkelte yrker har oversteget tilbudet. Derfor har det vært et viktig mål å få flest mulig ut i arbeidslivet, noe som ... -
Hvilke faktorer har betydning for veksten i husholdningenes elektrisitetsforbruk?
(Journal article, 1999)Fra politisk hold kommer signaler om at veksten i energiforbruket bør dempes, og at det kan bli aktuelt å øke avgiftene. Spørsmålet er da hvilken effekt slike avgiftsøkninger vil ha på energiforbruket. Med utgangspunkt i ... -
Hvilke husholdninger ble rammet av vinterens høye strømpriser?
(Journal article, 2003)En uvanlig tørr høst ga historisk høye kraftpriser sist vinter, og dermed høye strømpriser for husholdningene. Store husholdninger med mange barn og store boliger bruker mest elektrisitet og får dermed størst økning i ... -
Hvor lenge kommer vi til å leve? : Levealder og aldersmønster for dødeligheten i Norge, 1900–2060
(Journal article, 2005)Vi lever stadig lenger. Her presenteres en analyse av levealderen og aldersmønsteret i dødeligheten for norske menn og kvinner siden 1900. Vi har brukt den såkalte Lee-Cartermodellen for å kunne gi anslag på dødelighet ... -
Hvor mye energi bruker husholdningene til ulike formål?
(Journal article, 2009)Det har tidligere blitt gjort analyser av fordelingen av husholdningenes stasjonære energiforbruk på ulike formål basert på data for 1990 og 2001. Nye resultater basert på samme metode og data for 2006 viser at andelen ... -
Hvor raskt og sterkt er valutakursgjennomslaget i norsk økonomi?
(Journal article, 2005)I en liten åpen økonomi som den norske spiller valutakursen en viktig rolle for prisutviklingen. Overgang fra en pengepolitikk som sikter mot fast valutakurs til en politikk med et inflasjonsmål og flytende valutakurs, innebærer ... -
Hvor viktig er IKT for utvikling i næringslivet : produktivitetsanalyse
(Journal article, 2008)Informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT) brukes stadig mer både i husholdninger, næringsliv og offentlig sektor. En rivende utvikling av IKT-sektoren fører til endringer i næringsstruktur, organisering av produksjon ... -
Hvordan industristatistikken ble til (1774-1875)
(Journal article, 1998-05)Industristatistikk ble første gang publisert av Det statistiske Bureau den 20. juni 1876 og gjaldt for årene 1866-70. I forbindelse med en pågående utarbeidelse av historisk statistikk1 for industri blir det vurdert om ... -
Hvordan kan det være vanskelig å etablere seg på boligmarkedet i 2002?
(Journal article, 2002)Boligprisene har økt sterkt de senere år. Det hevdes at bolig er blitt så dyrt at mange i dag står uten sjanse til å kjøpe egen bolig. I et lengre historisk perspektiv virker dette paradoksalt, siden Norge har hatt ... -
Hvordan kan Norge bli et klimavennlig samfunn?
(Journal article, 2006)Lavutslippsutvalget fikk våren 2005 i oppgave av regjeringen å utrede hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med omlag to tredjedeler fra «dagens nivå» innen 2050. Dette er dramatiske reduksjoner, og mange vil ... -
Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020?
(Journal article, 2011)Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv om fornybar energi til EU i juli 2011, der det ble lagt fram et mål på 67,5 prosent andel fornybar energi for Norge i 2020. Det tilsier en økning på 7,6 prosentenheter ... -
Hvordan påvirkes husholdningenes strømpris av endret spotpris
(Journal article, 2009)Kraftmarkedet i Norge er delt i en nordisk kraftbørs (Nord Pool) og flere sluttbrukermarkeder, hvor de fleste kunder kjøper strøm fra en leverandør. Her analyseres i hvilken grad kraftleverandørene tar hensyn til prisene på ... -
Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?
(Journal article, 2011)I denne artikkelen drøfter vi hvordan strømforbruket i alminnelig forsyning vil tilpasse seg endringer i spotprisen på kraft. Alminnelig forsyning utgjør om lag 70 prosent av det totale nettoforbruket av elektrisitet i ... -
Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?
(Journal article, 2008)Størrelsen på forventet forbruk i topplasttimer er av stor betydning i planleggingen av kapasitetsbehov for overføring og produksjon i kraftmarkedet. Denne artikkelen beskriver timeforbruket for ulike kundegrupper innen ... -
Hvorfor kan vi ikke bare overlate hydrogen til markedet?
(Journal article, 2007)«Hydrogensamfunnet» er et moteord som går igjen i dagens miljødebatt. I Norge bruker myndighetene store beløp på å få etablert en «hydrogenvei» fra Stavanger til Oslo. Videre gir myndighetene hydrogenbiler fritak for ...