dc.description.abstract | Energieffektivisering har vært et viktig mål i energipolitikken. Energieffektivisering reduserer imidlertid
energiprisen og energiutgiftene, noe som gir mer penger igjen til forbruk. For eksempel indikerer data for 2009
at husholdninger som har investert i varmepumpe bruker tilnærmet like mye strøm som før. Dette henger
sammen med at de bruker mindre av andre energikilder, og reduserte energikostnader gir blant annet rom for
økt strømforbruk. Adferdsendringene blir sterkere dersom investeringer i energieffektivt utstyr subsidieres. Husholdningene tar ut gevinster av energieffektivisering
enten i høyere konsum eller økt fritid. Dette er i
prinsippet en god ting. Problemet oppstår dersom dette
økte forbruket fører til kostnader som konsumenten
ikke selv bærer, som for eksempel skader på natur
eller økte utslipp. Det er eksistensen av slike eksterne
effekter, spesielt klimautslipp, som er begrunnelsen
for at myndighetene ønsker å redusere energiforbruket
gjennom energieffektivisering.
Hvorvidt de klarer å oppnå det avhenger av størrelsen
på tilbakevirkningseffektene på energiforbruket samt
eventuelt andre forurensende goder konsumenten
velger å benytte det økte pengebudsjettet på. Det er et
empirisk spørsmål hvorvidt mer effektiv anvendelse av
energi påvirker forbrukerne til å etterspørre mer eller
mindre av ulike energigoder. Økt energieffektivisering
i hjemmene kan også føre til økt etterspørsel etter for
eksempel restaurantbesøk, feriereiser eller taxikjøring,
som vil øke energiforbruket i andre sektorer. Dersom
myndighetene velger å subsidiere investeringer i mer
energieffektivt utstyr, vil det forsterke denne effekten
via økning i konsumet. Empiriske analyser er derfor
nødvendige for å vite hvilke effekter energieffektiviseringstiltak
har på forbruk og utslipp. | no_NO |