Blar i Rapporter / Reports (SSB) på emneord "Arbeidsmarked"
Viser treff 1-20 av 28
-
Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030. Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD 2008
(Rapporter;2009/9, Report, 2009)I denne rapporten dokumenteres et sett av resultater fra framskrivinger med modellen HELSEMOD der vi ser hvordan tilbud og etterspørsel for i alt 20 grupper av helse- og sosialpersonell vil utvikle seg fram mot 2030. ... -
Arbeidstilbudet i MODAG. En analyse av utviklingen i yrkesdeltakingen for ulike sosiodemografiske grupper
(Rapporter;1990/4, Report, 1990-02-16) -
Bemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten mot 2040
(Rapporter;2015/29, Report, 2015)Denne rapporten fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten frem mot 2040. Realistiske fremskrivninger er viktige når man skal dimensjonere kapasiteten i tilbudet av helsetjenester, hvilket ... -
Den selvforsterkende arbeidsledigheten: Om hystereseeffekter i arbeidsmarkedet
(Rapporter;1993/19, Report, 1993-04-20) -
Flytting og arbeidsstyrken. Flyttetilbøyelighet og flyttemønster hos arbeidsledige og sysselsatte i perioden 1988-1993
(Rapporter;1995/28, Report, 1995) -
Flytting, utdanning og arbeidsmarked 1986-1990: En interaktiv analyse mellom endringer i flyttetilbøyelighet og arbeidsmarked
(Rapporter;1994/17, Report, 1994) -
Framskriving av arbeidsstyrke og utdanning: Mikrosimuleringsmodellen MOSART 1
(Rapporter;1993/6, Report, 1993-05-21) -
Framskriving av markedssituasjonen for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030
(Rapporter;1996/15, Report, 1996) -
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016
(Rapporter;2016/33, Report, 2016-11-29)Formålet med å gjennomføre årlege undersøkingar om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge deira situasjon på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid. Ved at undersøkingane blir ... -
Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015 : Årsaker til ulik andel sysselsatte
(Rapporter;2016/42, Report, 2016-12-22)I Sverige er hele 62 prosent av de funksjonshemmede sysselsatte mot 46 prosent i Norge. Hvorfor er Sverige tilsynelatende bedre enn Norge til å sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne? I begge landene undersøkes ... -
Hovedtrekk ved den økonomiske og demografiske utviklingen i fylkene etter 1960
(Rapporter;1988/3, Report, 1988) -
How are educational groups affected by economic shocks and trends?
(Rapporter;2011/50, Report, 2011)Since the early 1990s, Statistics Norway has produced model-based projections on demand and supply of labor by education. The demand and supply side has been modeled separately, but in a consistent manner so that it has ... -
Innvandrerandeler blant ansatte i bedrifter
(Rapporter;2012/5, Report, 2012)Målet med rapporten er å beskrive hvordan bedriftenes innvandrerandeler varierer etter næring, sektor, bedriftsstørrelse og fylke i 4. kvartal 2010 og hvordan utviklingen har vært i perioden 4. kvartal 2009 til samme ... -
Internasjonal sammenligning av sykefravær. Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde?
(Rapporter;2012/6, Report, 2012)Hovedformålet med rapporten er å analysere om utformingen av Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) er så ulike mellom land at det kan forklare deler eller hele forskjellen man observerer i sykefraværet. I tillegg ser vi på ... -
Kontantstøtten - effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling
(Rapporter;2001/5, Report, 2001)Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Norges forskningsråd og har som hovedsiktemål å vurdere virkninger av kontantstøtten på arbeidstilbud og inntektsfordeling. Siden det er vanlig å anta visse tregheter i tilpasningene ... -
Kontantstøttens langsiktige effekter på mødres og fedres arbeidstilbud
(Rapporter;2005/23, Report, 2005)En noe overraskende konklusjon fra den første evalueringen av kontantstøtten var at den var en stor reform med små virkninger for arbeidsmarkedet (Baklien mfl. 2001). Et forbehold den gang var imidlertid at det bare var ... -
Lavinntektsgrupper på arbeidsmarkedet
(Rapporter;2009/19, Report, 2009)Arbeid blir gjerne ansett for det viktigste tiltaket mot fattigdom i samfunnet. I en del andre land forekommer en betydelig gruppe av ”working poor” (Shipler 2004). I det norske samfunnet med et godt regulert arbeidsmarked ... -
LOTTE-Arbeid - en mikrosimuleringsmodell for arbeidstilbudseffekter
(Rapporter;2008/11, Report, 2008)Å lage modellverktøy til å studere effekter av endringer i skattesystemet har en lang historie i Statistisk sentralbyrå. Skatteberegningsmodellen LOTTE er en viktig del av modellapparatet som Forskningsavdelingen i ... -
Lønnsgapet i Norge. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner – hvor stor er den?
(Rapporter;2023/4, Report, 2023-01)Historien fra 1997 viser at kvinner nærmer seg menns lønnsnivå, ved at lønnsgapet krymper. En av årsakene til at kvinner tar innpå i menn har sammenheng med at lønnsulikheten blant kvinner øker, altså det blir større ... -
MATAUK. En modell for tilgang på arbeidskraft: Revidert modell og framskriving av arbeidsstyrken 1983-2000
(Rapporter;1985/8, Report, 1985-02-05)