Blar i Statistics Norway's Open Research Repository (SNORRe) på tittel
Viser treff 1700-1719 av 4349
-
Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?
(Journal article, 2011)I denne artikkelen drøfter vi hvordan strømforbruket i alminnelig forsyning vil tilpasse seg endringer i spotprisen på kraft. Alminnelig forsyning utgjør om lag 70 prosent av det totale nettoforbruket av elektrisitet i ... -
Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?
(Rapporter;2011/15, Report, 2011-05-01)Formålet med denne rapporten er å analysere hvordan strømforbruket i alminnelig forsyning vil tilpasse seg endringer i spotpris. Vi benytter månedsdata for perioden 1996-2010 og en økonometrisk feiljusteringsmodell. ... -
Hvordan sikre bærekraftig forvaltning av økosystemer?
(Journal article, 2013)Økosystemtjenester er et forholdsvis nytt begrep. Det omfatter all slags høsting av naturen fra landbruk til hobbyjakt. Videre omfatter det rekreasjon, kulturelle verdier knyttet til natur og landskap og renovasjonstjenester ... -
Hvordan skal arbeidstilbudseffekter tallfestes? : en oversikt over den mikrobaserte arbeidstilbudsforskningen i Statistisk sentralbyrå
(Notater / Documents;2003/71, Working paper, 2003)I denne artikkelen har jeg gitt en oversikt over den mikrobaserte forskningen som har foregått i deler av Forskningsavdelingen i SSB. Hovedvekten har vært lagt på å formidle de sentrale teoretiske og metodiske strategiene ... -
Hvordan skal arbeidstilbudseffekter tallfestes? : en oversikt over den mikrobaserte arbeidstilbudsforskningen i Statistisk sentralbyrå
(Journal article; Peer reviewed, 2004)Artikkelen gir en oversikt over den mikrobaserte arbeidstilbudsforskningen som har foregått i Forskningsavdelingen i SSB. Hovedvekten er lagt på å formidle de sentrale teoretiske og metodiske strategier som har vært fulgt. ... -
Hvordan utnytte resultater fra mikroøkonometriske analyser av husholdningenes energiforbruk i makromodeller? : En diskusjon av teoretisk og empirisk litteratur om aggregering
(Rapporter;2001/2, Report, 2001-02-05)Litteraturen om energietterspørsel viser at det er systematiske forskjeller i inntekts- og priselastisiteter fra analyser basert på makrodata og mikrodata. Selv om man estimerer modeller med de samme forklaringsvariablene, ... -
Hvordan varierer nærmiljøet blant ulike befolkningsgrupper?
(Notater;2023/4, Working paper, 2023-02)Nærmiljø er et sentralt aspekt av boforholdene og levekårsundersøkelsen har flere spørsmål knyttet til nettopp dette. Nærmiljø inkluderer for eksempel nærhet til goder som turterreng og skoler, eller onder som trafikkerte ... -
Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?
(Journal article, 2008)Størrelsen på forventet forbruk i topplasttimer er av stor betydning i planleggingen av kapasitetsbehov for overføring og produksjon i kraftmarkedet. Denne artikkelen beskriver timeforbruket for ulike kundegrupper innen ... -
Hvorfor bruker vi ikke mer tid på det som gir størst glede?
(Journal article, 2009-04)Hvilke gjøremål gir dypest glede? For noen er det kanskje en festlig kveld på byen med gode venner. Eller fotturer i fjellheimen, der lufta smaker som vin, og utsikten tar pusten fra deg. Andre vil framheve yrkesstoltheten, ... -
Hvorfor data fra allmennlegetjenesten?
(Journal article, 2007-06) -
Hvorfor er det så dyrt i Norge?
(Journal article, 2001)Prisnivået i Norge er høyt. Men selv om prisene er høyere i Norge enn i utlandet, er det likevel billigere i Norge for nordmenn, målt i arbeidsminutter per kjøpt vare, enn for franskmenn i Frankrike og italienere i Italia. ... -
Hvorfor fokusere på innvandrerne?
(Journal article, 2001)Etter drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i slutten av januar 2001 ble kong Harald spurt om hva vi alle nå burde gjøre for å unngå gjentakelser. Det kunne selvfølgelig ikke gis noe presist svar, men han oppfordret alle ... -
Hvorfor jobber så få alenemødre?
(Journal article, 2003-12)Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt utdanningsnivå kan være en forklaring. Tidligere ... -
Hvorfor kan vi ikke bare bruke oljepengene?
(Journal article, 2002)Noen politikere og mange samfunnsinteresserte mennesker foreslår at vi skal utnytte vår oljerikdom til å løse presserende oppgaver. Det kan bli vanskeligere enn vi tror. Problemet består i at det ikke ligger lærere eller ... -
Hvorfor kan vi ikke bare overlate hydrogen til markedet?
(Journal article, 2007)«Hydrogensamfunnet» er et moteord som går igjen i dagens miljødebatt. I Norge bruker myndighetene store beløp på å få etablert en «hydrogenvei» fra Stavanger til Oslo. Videre gir myndighetene hydrogenbiler fritak for ... -
Hvorfor plastgjenvinning?
(Journal article; Peer reviewed, 2010)Kildesortering hevdes å bidra til et bedre miljø, og kommunene investerer milliarder i avanserte sorteringssystemer for avfall. Men hva er grunnen til at det offentlige griper inn for å øke gjenvinningen – hva er det ... -
Hvorfor sparer de eldre så mye?
(Journal article, 2003)Nye data for husholdningers sparing viser at de eldre sparer mer enn vi kan forvente ut fra tradisjonell økonomisk teori. En påstand har vært at de eldre tilhører en generasjon med en sterkere tilbøyelighet til å spare enn ... -
Hyppige reformer gir høyere kostnader for helseforetakene : spesialisthelsetjensten, økonomien
(Journal article, 2007-02)Mer enn 70 milliarder kroner ble brukt i spesialisthelsetjenesten i Norge i 2005, det meste innen sykehusene. Utviklingen på områdene innen spesialisthelsetjenesten preges av økte kostnader år for år, også målt i faste ... -
Høy andel mobil- og nettbrukere i Norden : informasjonssamfunnet
(Journal article, 2002-03)Andelen av befolkningen som bruker mobiltelefon og Internett er større i Norge og Norden enn i EU. Syv av ti nordmenn har mobiltelefon, og bare Island har flere nettbrukere per innbygger enn Norge. -
Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner - men fylkesvise variasjoner
(Journal article, 2003-05)Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være uavhengig av bosted og økonomi. Allikevel er det store variasjoner i fylkenes utgifter per ...