• Husholdningenes netthandel. Dokumentasjonsnotat 

      Halvorsen, Tore (Notater / Documents;2018/38, Working paper, 2018-10-11)
      Dette dokumentasjonsnotatet omhandler nasjonalregnskapets behandling av husholdningenes netthandel. Nasjonalregnskapet skal beskrive alle vare- og tjenestestrømmene i økonomien. En lang rekke kriterier benyttes i ...
    • Husholdningenes sparing: Begrepsavklaring, dataproblemer og analyse 

      Moum, Knut (Rapporter;1991/16, Report, 1991-07-30)
    • Husholdningsgruppers respons på endringer i forbruksavgiften på elektrisitet 

      Thilert, Kathinka (Rapporter;2008/6, Report, 2008-02-05)
      Det blir ofte ytret bekymringer for vekst i energiforbruket og hva dette har å si for ressurser og miljø. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt følgende: "Regjeringens energipolitikk bygger på at miljømålene vil ...
    • Husholdningsstørrelse og -sammensetning 1960, 1970 og 1980: Noen utvalgte alderstrinn 

      Moen, Bjørg (Rapporter;1989/15, Report, 1989-06-30)
    • Hva bestemmer boligprisene? 

      Larsen, Erling Røed; Sommervoll, Dag Einar (Journal article, 2004)
      Investering i bolig er en husholdnings viktigste finansielle beslutning. Hvis husholdningen kjøper billig, kan den nyte en hyggelig, automatisk formuesoppbygging over livsløpet. Hvis husholdningen kjøper dyrt, kan den siden ...
    • Hva bestemmer prisfølsomheten i den norske eletterspørselen? 

      Holmøy, Erling; Olsen, Øystein; Strøm, Birger (Journal article, 1998)
      Artikkelen analyser prisfølsomheten i den samlede norske el-etterspørselen. Ved hjelp av den anvendte likevektsmodellen MSG-6 anslås el-etterspørselen å falle med ca. 0,3 prosent pr. prosent økning i elprisen. Artikkelen ...
    • Hva betyr en gjennomføring av Kyotoprotokollen for det norske og nordiske kraftmarkedet? 

      Aune, Finn Roar; Bye, Torstein; Johnsen, Tor Arnt (Journal article, 1998)
      I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen mulige virkninger for kraftproduksjon, -handel, -priser og -etterspørsel i Norden i 2010 som kan følge hvis Kyotoprotokollen iverksettes. Vi bruker en nordisk kraftmarkedsmodell ...
    • Hva betyr utdanning for vår helseatferd? : helseatferd gjennom livsløpet 

      Veenstra, Marijke; Slagsvold, Britt (Journal article, 2009-03)
      Nordmenn med høyere utdanning røyker mindre, trener mer og har større alkoholforbruk sammenlignet med lavt utdannete. Hvorfor er det slik, og finner vi de samme utdanningsforskjellene i helseatferd gjennom livsløpet? ...
    • Hva dør man av i EU – og i Norge? : sammenligninger av dødsårsaker i Norge og Europa 

      Pedersen, Anne Gro (Journal article, 2011-05)
      Dødelighet er et mål på hvor stor andel av befolkningen som dør i en gitt periode, vanligvis ett år. Nivået for dødelighet varierer fra land til land i Europa, både når det gjelder alder, kjønn og type dødsårsak. Hjerte- ...
    • Hva er energiintensitet, og hvordan kan den måles? 

      Lundeby Grimstad, Martin (Notater / Documents;, Working paper, 2019-06-19)
      Energieffektivitet er viktig for å utnytte de ressursene vi har på en best mulig måte og for å redusere kostnader for den enkelte, næringslivet og for samfunnet. Det finnes ulike metoder for å beregne energiintensiteter ...
    • Hva er nytten av et godt miljø? : noen regneeksempler 

      Medin, Hege; Nyborg, Karine (Journal article, 1999)
      Nytte-kostnadsanalyse er en metode der fordeler og ulemper ved offentlige prosjekter sammenliknes ved at alle virkninger verdsettes i kroner og øre. Det viser seg imidlertid at interessene til bestemte grupper blir tillagt ...
    • Hva er poenget med avfallsreduksjon? : en vurdering av NOU 2002:19 

      Bruvoll, Annegrete; Bye, Torstein (Journal article, 2002)
      Utvalget for avfallsreduksjon, som nettopp har lagt fram sin innstilling, har hatt som mandat å gi anbefalinger om hvordan avfallsreduksjon kan oppnås og å se disse i forhold til kostnader og miljømessige effekter. Det ...
    • Hva får AFP-pensjonister igjen for å arbeide? 

      Holtsmark, Bjart (Journal article, 2002)
      For de fleste som tilhører den andelen av arbeidsstyrken som har rett på avtalefestet pensjon (AFP), er det relativt lite å tjene på å bli stående i arbeid etter fylte 62 år. Og har man først gått av med AFP, vil man ...
    • Hva får vi igjen for skattepengene? : StatRes - ny statistikk om ressursbruk og resultater i staten 

      Einarsen, Kurt Jonny (Journal article, 2009-09)
      Hvor mye koster staten? Hvordan blir pengene brukt på ulike samfunnsområder? Og hva er resultatene av statens ressursbruk innenfor sykehus, høyere utdanning, barnevern, politi og jernbane? En ny, samlet statistikk om staten ...
    • Hva gjennomsnittet skjuler : tall kan temmes! 

      Kristiansen, Jan Erik (Journal article, 2010-10)
      Gjennomsnittsberegninger forenkler et tallmateriale, men de kan også dekke over store forskjeller og ulikheter. For eksempel så har aldersforskjellen mellom brud og brudgom utviklet seg i bølger over tid. Årsakene til dette ...
    • Hva hvis industrien ikke får billig kraft? 

      Bye, Torstein; Holmøy, Erling (Journal article, 2006)
      Innen 2011 utløper de fleste kontraktene som har gitt kraftkrevende industri billig kraft. Forlengelse av denne formen for subsidiering bryter med krav fra ESA. Våre beregninger viser at hvis kraftkrevende industri etter ...
    • Hva kan økologisk økonomi tilføre Homo economicus? 

      Aslaksen, Iulie (Journal article, 2008)
      Når fagdiskusjonen fokuserer på det deskriptive spørsmålet om hvorvidt Homo economicus, det økonomiske menneske, er en god beskrivelse av menneskelig atferd, nedtones det normative spørsmålet om de etiske verdiene som ...
    • Hva kjennetegner private skoler? Kjennetegn ved private grunnskoler og videregående skoler og deres elever og lærere 

      Ekren, Rachel; Stengrundet, Andrine; Kalcic, Maja (Rapporter;2024/6, Report, 2024-02)
      Antall privatskoler og elever i privatskoler har økt jevnt de siste årene, særlig for grunnskoler. I 2022 var 10 prosent av alle grunnskoler private, en økning på 9 prosentpoeng i løpet av 30 år. I samme periode har ...
    • Hva kjennetegner skoler og kommuner som bidrar mer, eller mindre enn forventet til elevenes læring? 

      Perlic, Biljana; Ekren, Rachel (Rapporter;2020/30, Report, 2020-09-01)
      Høsten 2019 ble ekspertgruppa for skolebidrag nedsatt av Regjeringen. Mandatet til denne ekspertgruppa er å gi anbefalinger om hvordan skoler og skoleeiere kan bidra mer til elevenes læring. Denne rapporten bygger på ...
    • Hva koster det å stenge utdanningssektoren? 

      Andresen, Martin Eckhoff; Bensnes, Simon Søbstad; Løkken, Sturla A. (Rapporter;2020/15, Report, 2020-04-15)
      I denne rapporten gjennomfører vi en analyse med sikte på å beregne kostnadene av tiltak i utdanningssektoren i forbindelse med COVID-19. Rapporten bygger på arbeid i forbindelse med innspill til ekspertutvalget for ...