Blar i Statistics Norway's Open Research Repository (SNORRe) på tittel
Viser treff 2382-2401 av 4333
-
Love or Money? Marriage Intentions among Young Cohabitors in Norway and Sweden.
(Journal article; Peer reviewed, 2010-09-17)Using data from Sweden and Norway on cohabitors aged 25 to 35, we examine the association between socio-economic resources, relationship quality and commitment and cohabitors’ marriage intentions. The individualization ... -
Luftforurensning og materialskader : Samfunnsøkonomiske kostnader
(Rapporter;1988/31, Report, 1988) -
Luksus for alle? : produksjon av naturopplevelser med bruk av fritidsutstyr
(Journal article, 2001)Naturressurser er knappe goder. Mens tilbudssiden av naturens tjenester er begrenset av volum og kvalitet, synes etterspørselssiden å øke brått. Vi sykler Birkebeineren, går over Besseggen og kjører ski i Hemsedal. Folk ... -
Lumpy investments, factor adjustments and productivity
(Discussion Papers;No. 441, Working paper, 2005)Abstract: This paper describes firms' output and factor demand before, during and after episodes of lumpy investments using a rich employer-employee panel data set for two manufacturing industries and one service industry. ... -
Lys og varme gjennom 43 år : energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003
(Journal article, 2005)Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk til boligformål har vokst mye fram til i dag, og at veksten vil fortsette fremover. Historiske data viser imidlertid at både energi- og elektrisit ... -
Lærere uten pedagogisk utdanning i grunnskolen 2018/2019
(Rapporter;2019/19, Report, 2019-06-29)I denne rapporten legger vi fram hovedresultatene fra kartleggingen av lærere som ikke har fullført en pedagogisk utdanning som er nødvendig for å oppfylle tilsetningskravene jf. opplæringsloven § 10-1 og § 10-2, og forskrift ... -
Læreres kompetanse i videregående skole : En registerbasert forstudie
(Rapporter;2017/25, Report, 2017-08-16)De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet, 6 prosent har ikke fullført studier på universitets- og høgskolenivå. De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet og har pedagogisk kompetanse. Bare 6 ... -
Lærerkompetanse i grunnskolen : Hovedresultater 2018/2019
(Rapporter;2019/18, Report, 2019-06-27)I denne rapporten legger vi fram hovedresultatene fra kartleggingen av lærerkompetanse i grunnskolen høsten 2018. Lærerkompetansen presenteres for de ulike undervisningsfagene både på småskole-, mellom- og ungdomstrinn. ... -
Lærerkompetanse i grunnskolen: Dokumentasjonsrapport
(Notater / Documents;2019 / 13, Working paper, 2019-03-14)Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte høsten 2018 en undersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonale i grunnskolen. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet ... -
Lærerkompetanse i videregående opplæring. Dokumentasjonsrapport
(Notater / Documents;2018/26, Working paper, 2018-06-08)Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte høsten 2017 en undersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonell i videregående opplæring. Resultatene fra undersøkelsen blir brukt i SSBs egne publikasjoner, publikasjoner ... -
Lærerkompetanse i videregående opplæring. Kompetanseprofil for lærere i videregående skole 2022
(Rapporter;2023/30, Report, 2023-09-25)Denne rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Lærerkompetanse i videregående opplæring». Rapporten kartlegger kompetanseprofilen til lærere i videregående skoler i lys av krav om formell fagkompetanse ... -
LÆRERMOD 2016-2040 : Fremtidig tilbud og etterspørsel for fem typer lærere
(Rapporter;2018/35, Report, 2018-11-01)I denne rapporten tar vi utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2017 og framskriver tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærerutdanninger basert på framskrivingsmodellen LÆRERMOD. Vi tar ... -
LÆRERMOD 2019-2040 : Tilbud og etterspørsel for fem utdanningsgrupper av lærere
(Rapporter;2021/11, Report, 2021-03-15)Denne rapporten tar utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2019 og framskriver til 2040 tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærergrupper. LÆRERMOD framskriver et læreroverskudd fram mot 2040. ... -
LÆRERMOD 2020-2040. Tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger
(Rapporter;2023/13, Report, 2023-03)Det framskrives en økning i lærertettheten fram mot 2040. Med lærertetthet menes antall lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen. Både for barnehagelærere, grunnskolelærere, ... -
LÆRERMOD: Forutsetninger og likninger
(Notater / Documents;2016/25, Working paper, 2016-01-11)Dette notatet omtaler forutsetninger og likninger i framskrivningsmodellen LÆRERMOD. LÆRERMOD framskriver tilbud av og etterspørsel etter fem typer lærere: Barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere og andre lærere, samt ... -
Lærernes arbeidsmiljø i 1990-årene
(Rapporter;2002/1, Report, 2002-01-09)I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene om lærernes arbeidsmiljø fra Arbeidsmiljøundersøkelsene i 1989 og 1993 og levekårsundersøkelsene fra 1996 og 2000. Fokus i rapporten er utviklingen av ... -
Læreryrket: utfordrende og belastende
(Journal article, 2001)Samarbeidsklimaet i skolen er dårligere enn generelt på andre arbeidsplasser. Lærere er mer utsatt for vold eller trusler om vold og de opplever i større grad enn andre arbeidet som en psykisk påkjenning. Også lønnsnivået ... -
Lønner det seg å arbeide?
(Journal article; Peer reviewed, 2006)Det er et uttalt politisk mål i den norske arbeids- og sosialpolitikken at det skal lønne seg å være i arbeide framfor å være stønadsmottaker. Utformingen av det norske skatte- og stønadssystemet er imidlertid slik at ... -
Lønns- og sysselsettingsmessige virkninger av allmenngjøring innenfor bygge-, verfts- og renholdssektoren
(Notater / Documents;2015/02, Working paper, 2016-01)Basert på mikrodata undersøker vi hvordan allmenngjøring har påvirket lønnsutviklingen og faktorbruken innenfor tre næringsområder, dvs. byggesektoren, verftssektoren og renholdssektoren. Dette gjøres ved hjelp av to ... -
Lønnsgapet i Norge. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner – hvor stor er den?
(Rapporter;2023/4, Report, 2023-01)Historien fra 1997 viser at kvinner nærmer seg menns lønnsnivå, ved at lønnsgapet krymper. En av årsakene til at kvinner tar innpå i menn har sammenheng med at lønnsulikheten blant kvinner øker, altså det blir større ...