Now showing items 1240-1259 of 4333

    • Foreldrebetaling i barnehager, januar 2023 

      Johannessen, Randi (Rapporter;2023/16, Report, 2023-04)
      Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en årlig undersøkelse av foreldre¬betalingen for fulltidsopphold i private og kommunale barnehager. Undersøkelsen er nå basert på en totaltelling av barnehagene i landet, samt ...
    • Foreldres arbeidstid 1991-2001 belyst ved SSBs arbeidskraftsundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser 

      Kitterød, Ragni Hege; Kjeldstad, Randi (Rapporter;2004/6, Report, 2004)
      Denne rapporten beskriver endringer i foreldres arbeidstid i tiden 1991- 2001 ved hjelp av tre datakilder: SSB's arbeidskraftundersøkelser (AKU), tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser. Vi stiller tre hovedspørsmål: ...
    • Foreldres økonomi etter samlivsbrudd - er det mor eller far som har høyest inntekt? 

      Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan (Journal article; Peer reviewed, 2009)
      Det diskuteres ofte hvem som har høyest og lavest inntekt av bostedsforeldre og samværsforeldre. Sammenligninger av bostedsmødre og samværsfedre til ett og samme barn viser at mor oftere har høyere, enn lavere, individuell ...
    • Foreldreskap på tvers av hushold. Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen. Resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 

      Kitterød, Ragni Hege (Rapporter;2004/15, Report, 2004)
      1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag. Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, en utvalgsundersøkelse blant bidragsytere og ...
    • Foreldreøkonomi etter brudd : omsorgsforeldres og samværsforeldres økonomiske situasjon 2002 

      Lyngstad, Jan; Kjeldstad, Randi; Nymoen, Erik H. (Rapporter;2005/21, Report, 2005)
      Nye regler for beregning av underholdsbidrag for barn av skilte og enslige foreldre ble gjennomført i 2003. Forut for disse endringene hadde det pågått en lang debatt om hvem av foreldrene som kom best ut økonomisk etter ...
    • Forholdet mellom Aetats og SSBs tall for arbeidsledige 

      Næsheim, Helge Nome (Journal article, 2006)
      Utviklingen i arbeidsledigheten i Norge måles på to måter ved to datakilder. Arbeidsledighetstall fra Statistisk sentralbyrå (AKU) viser et høyere nivå og i perioder også en noe annen utvikling enn tall over registrerte ...
    • Forholdet mellom yrkesaktivitet og omsorgsforpliktelser 

      Håland, Inger; Wold, Marit Getz (Rapporter;2011/48, Report, 2011-12-16)
      Denne undersøkelsen har som formål å kartlegge hvordan yrkeslivet kombineres med ulønnet omsorgsansvar for barn og pleietrengende voksne familiemedlemmer. I 2010 oppga 23 prosent, 684 000 personer, i alderen 20-64 år å ha ...
    • Forholdsvis: Lettere å sammenlikne : tall kan temmes! 

      Kristiansen, Jan Erik (Journal article, 2009-09)
    • Forlovelse i samboerskapets tid 

      Noack, Turid (Journal article, 2001)
      En opptelling av forlovelsesannonser tyder på at skikken med å forlove seg har gått sterkt tilbake. Det bekreftes av nyere verker om skikk og bruk. Der omtales forlovelse som kanskje litt avleggs, eller ganske enkelt dumt. ...
    • Forløpsdatabasen-Trygd 

      Dahl, Grete (Journal article, 2002-09)
      Forløpsdatabasen-Trygd (FD-Trygd) skal samle statistiske data på individnivå til velferdsforskningen. Trygdesystemet har en sentral plass i vårt velferdssystem og opplysninger om personers trygdestatus og trygdeforhold ...
    • Formation and realisation of moving intentions across the adult life course 

      Dommermuth, Lars; Klüsener, Sebastian (Peer reviewed; Journal article, 2018-11-15)
      Residential and migratory moves are frequently regarded as instruments to attain other life goals. Thus, empirical studies increasingly link moves to other life course events. However, to fully understand moving decisions, ...
    • Formålsfordeling av husholdningenes elektrisitetsforbruk i 1990 og 2001 

      Larsen, Bodil Merethe; Nesbakken, Runa (Journal article, 2005)
      Eksisterende anslag på fordelingen av husholdningenes energiforbruk bygger på en analyse fra 1990. Ifølge den blir om lag 65 prosent av elektrisitetsforbruket og 75 prosent av energiforbruket brukt til oppvarming av bolig ...
    • Formålsfordeling av husholdningenes elektrisitetsforbruk i 2001 : Sammenligning av formålsfordelingen i 1990 og 2001 

      Larsen, Bodil Merethe; Nesbakken, Runa (Rapporter;2005/18, Report, 2005-08-19)
      Husholdningene kan benytte elektrisitet til mange formål, for eksempel til oppvarming av bolig og vann, til belysning og til oppvaskmaskin og andre apparater. Elektrisitetsverkene måler ikke elektrisitetsforbruk til ulike ...
    • Formålsfordeling av husholdningenes elektrisitetsforbruk i 2006 : utvikling over tid 1990 - 2006 

      Dalen, Hanne Marit; Larsen, Bodil Merethe (Rapporter;Rapport 2009/34, Report, 2009)
      Husholdningene kan benytte elektrisitet til mange formål, som oppvarming av bolig og vann, til belysning og til oppvaskmaskin og en rekke andre apparater. Elektrisitetsforbruket til ulike formål for Norge som helhet kan ...
    • Formidling av statistikk med sesongvariasjon 

      Foss, Aslaug Hurlen; Langer, Tom Andersen (Notater / Documents;2010/33, Working paper, 2010)
      Denne rapporten dokumenterer utviklings- og analysearbeider i tilknytning til et prosjekt om arbeidet med sesongjustering i SSB. Prosjektet har hatt flere delmål og delaktiviteter der aktiviteter har vært gjenstand for ...
    • Formue blant lavinntektsgrupper 

      Omholt, Elisabeth Løyland (Rapporter;2020/46, Report, 2020-12-01)
      De fleste lavinntektshusholdninger har relativt lite i formue. De eier sjeldnere egen bolig enn husholdninger uten lavinntekt, og det er svært få lavinntektshusholdninger som eier aksjer eller andre verdipapirer.
    • Forprosjekt til levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2026 

      Strøm, Frøydis; Kvalø, Erling Haakerud; Arnesen, Rebekka; Østby, Lars (Notater;2024/18, Working paper, 2024-03)
      Kunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsunder søkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres levekår ut fra registerdata og andre ...
    • Forsikring i nasjonalregnskapet 

      Hansen, Halvard; Olsen, Kristin (Journal article, 1998)
      Som de fleste andre tjenesteytende næringer bidrar forsikringsnæringene stadig mer til verdiskapningen i norsk økonomi, og i 1995 sto forsikring for vel 1 prosent av bruttonasjonalprodukt og ca. 0,7 prosent av samlet ...
    • Forsikring i Norge 

      Gallefoss, Dan Arild (Journal article, 1999-03)
      Forsikringssektorens betydning i Norge har økt betraktelig i løpet av de siste årene, og total forvaltningskapital for forsikring nærmer seg 400 milliarder kroner. Veksten har vært sterkere enn for bankene og andre ...
    • Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper 

      Eika, Lasse; Kirkebøen, Lars J. (Rapporter;2023/16, Report, 2023-08)
      Denne rapporten beregner personers samlede inntekt over (store deler av) livsløpet – livsløpsinntekten – for ulike utdanningsgrupper. Livsløpsinntekten er beregnet med inntektsdata for 2010- 2019, for personer som er ...